St. Hallvard-festival
Lørdag 13. mai kl. 13.00 - KUNSTUTSTILLING
Kunstutstilling i Frogner kapell. Innledning Knut Olaf Kals. Gratis.
"En manns mot fra St. Hallvard til Nelson Mandela" foredrag Knut Olaf Kals.
Åpning i nye Frogner kirkestue – kunstutstilling og vernissasje v/Knut Olaf Kals og Kaare Stenseng.
Musikalske innslag ved Anne Stine Eidsten Dahl - cello
Søndag 14. mai
Kl. 11.00 – GUDSTJENESTE - GULLAUG
En gudstjeneste om St.Hallvard. Kaare Stenseng og Jan Gunnar Sørbø deltar.
|
Kaare Stenseng |
Jan Gunnar Sørbø |
Kl. 12.30 - åpen markering på Huseby.
Med trompetist Magnus Annestad Oseth.
Bilde: Magnus Annestad Oseth, Foto: Kjersti Simavik Dahl
Søndag 14. mai kl. 16.00 - REQUIEM
Oslo Oratoriekor fremfører Fauré’s requiem.
Messe basse og Cantique de Jean.
Solist - Inga Lohne-Otterstad
Dirigent - Fredrik Otterstad,
Bina Karpisova orgel.
Priser:
Voksen - Tidligtilbud til 1.april 240 på ticketco (Fullpris NOK 320)
Barn - Tidligtilbud til 1.april 110 på ticketco (Fullpris NOK 150)
vipps/kontant/ticketco.
Mandag 15.mai kl.19.00 – ST.HALLVARD
250 vipps/kontant/ticketco.
Bildet: Helge Harila, Wolfgang Plagge, Bina Karpisova
St.Hallvard-markering i Frogner kirke. Wolfgang Plagge og Helge Harila
fremfører sine egne verk om legenden. Bina Karpisova-orgel.
Forteller 15. mai i Frogner kirke
Anne Kristin Aasmundtveit er forfatter, redaktør og forteller.
Som ansatt i Bibelselskapet holder hun kurs i bibelfortelling og tekstlesning over hele landet. Hun har skrevet en rekke bøker både for barn og voksne. Sist utgitt er gjendiktning av bibeltekst i Bibelen i tekst og bilder, en bok tilrettelagt for mennesker som har demens (2021). For denne boken mottok hun prisen Ordknappen i 2022.
Aasmundtveit har lang erfaring som forteller. Over hele landet har hun hatt fremføringer i kirker, på litteraturkvelder, på kirkemøtet, fortellerkafeer og retreatsteder.
Tre som forandret Norge
Kvelden handler om tre skikkelser fra norsk vikingtid. Alle tre mistet livet. Men ved å dø, forandret de Norge. De forandrer folks måte å tenke på.
De tre er St. Sunniva, St. Olav og St. Hallvard.
Vikingtiden regnes fra ca. 800 til ca. 1050 e.Kr. Men vikingenes måte å tenke på forsvant ikke i år 1050. Hele denne tiden og enda lenger er på en måte en kollisjon mellom hva som skal være grunnverdier i livet. Hva er sterkest av ære eller godhet? Kjærlighet eller makt?
Kanskje tenkte de: «De kristne prestene sier at man skal vende det andre kinnet til. Betyr det at man ikke skal ta igjen når man blir angrepet? At man ikke skal hevne seg når noen har krenket æren til familien eller slekten? Noe slikt ville aldri gudene i den gamle åsatruen sagt. Det er utenkelig!»
Men så hørte de historiene om de kristne martyrene, de som ofret livet uten å drepe andre. Mange av dem møtte døden med et smil om munnen. Litt etter litt begynte folk å tenke annerledes om grunnverdiene sine. Kanskje var det ikke feigt å tilgi en annen det onde den andre har gjort? Kanskje var tilgivelse den sterkeste kraften, den som makter å stanse æresdrap i slektsledd etter slektsledd? Og kanskje var man ikke veik når man vendte det andre kinnet til, men modig og uredd?
Fortellingene om St. Sunniva, St. Olav og St. Hallvard bærer med seg noen grunnverdier som har formet landet vårt.
Noen ganger kan det være fint å se seg tilbake, se med egne øyne det som har vært viktig en gang langt tilbake i historien. Kanskje fortellingene vil si oss noe om hvem vi er, og som vi har glemt? Eller kanskje er det fint å bare høre fortellinger bli fortalt, som de er blitt i slektsledd etter slektsledd?
Uansett hva du tenker:
Takk for ditt lyttende øre!